lørdag 18. desember 2010

Jula nærmer seg men noe kos er det tid til :)

Jeg begynner å bli ferdig til jul og for å få den rette julestemingen invterte jeg noen venner hit på en liten gavebyttings, venninneskravle kveld. Det er så superkoselig å ha så gode venner og vi hadde det urtolig gøy. Det har vi alltid når vi er sammen.
Her turna de litt for meg på kjøkkengulvet, bare sånn plutselig. Trodde jeg skulle le meg ihjel.

Før de kom nistrikka jeg på julegavene deres for å få de ferdig, den ene ble klar, den andre må jeg ta neste uke. Vi sees jo ofte så det skal ikke bli noe problem. Men her er kluten og håndkle jeg meldte på i mesterskapsstikk. Må si jeg ble fornøyd med gaven

Har brukt Petunia og pinne nr 4.

Jeg har hatt en effektiv helg for i går lagde jeg en liten ekstragave til min lillesøster. Hun har to små barn og jeg skjønner at det er slitsomt for jeg har jo også hatt det. Derfor ville jeg minne henne på at det er viktig å ta vare på alle de fine stundene. Synes selv at bildet ble veldig fint :)

Verset lyder som følger:

Når en morragretten unge slår seg vrang
og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små…

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite
–det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek…

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite
–det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de en gang seiler fra.
Si meg – hvem er stor, og hvem er liten da?
Når framtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørda`n blir til sønda`,
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan`ke loveat du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite
–det er du som gjør din dag og tinning grå.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite
–det er du som gjør din dag og tinning grå.

- Louis Jacoby -
Utrolig flott vers.
Jeg har sletta noen refreng for å få en grei lengde på det i ramma.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar